distinkt

mer distinkt

Adjektiv i sammenligningsform.

Hans stemme er mer distinkt enn hennes.

Adjektiv

Grunnform: distinkt

Distinkt betyr klare og tydelige; forskjellige eller unike i karakter. Det kan brukes til å beskrive både fysiske og abstrakte ting, som en distinkt stemme eller en distinkt stil.

Hans stemme er mer distinkt enn hennes.

Hun har den mest distinkte stemmen i klassen.

Hun har en distinkt stemme.

1800-tallet var en tid med betydelige endringer i både det norske samfunnet og språket, preget av nasjonalromantikk og industrialisering.

Norge har mange dialekter som former ungdomskulturen. Her er de fem viktigste dialektene og deres innflytelse.

Explore the relationship between the Norwegian language and everyday life, including communication, identity, and cultural exchange.

Artikkelen gir en grundig oversikt over de språklige endringene i Trøndelag, inkludert dialekter, historiske påvirkninger og idiomatiske uttrykk.